Ordinary D-I-S-C-U-S-T

"Jeg sto foran det store speilet og tittet inn i de blå øynene mine med svake nyanser av grått. Jeg Analyserte meg selv der jeg sto. Prøvde og gjennskinne den svært dårlige psykiske helsen min igjennom den gyslige fasaden som stirret tilbake på meg. Jeg så på de slitene konturene i ansiktet. Jeg så på de mange livslinjene som hadde dannet seg opp igjennom årene. Kansje var de tilogmed fler enn jeg selv viste om. Jeg gransket hver og en av de nøye. Det var som om jeg gikk med skjelen vrengt på utsiden slik at alle kunne se de mørbankete syndene som jeg hadde utført og som hadde følgt meg i gjennom alt jeg hadde gjort.
Etterhvert gikk et skritt bakover og begynte frustrert å diskutere med meg selv om hvordan det var blitt slik. Når skal en gammel dame få fred?"


"Nå er jeg død, et lik, i bunnen av en brønn. Det er lenge siden jeg trakk mitt siste sukk. Hjertet mitt har stanset for lengst, men bortsett fra den elendige morderen min er det ingen som vet hva som er skjedd meg. Men han, den avskygelige slyngelen, lyttet etter pusten min for og være sikker på at han hadde tatt livet av meg, undersøkte pulsen min, og gav meg et spark i flanken. Så bar han meg bort til brønnen, løftet meg opp og kastet meg oppi. Da skallen min, som han allerede hadde knust med en sten, møtte bunnen av brønnen, gikk den i tusen knas; ansiktet mitt, pannen og kinnene mine fikk et slikt trykk at de ble ugjenkjennelige, knoklene brakk, og munnen min ble full av blod. Der ble jeg liggende, stille og urørlig.."