Mr.Mommy?

Jeg regner med at dere alle har hørt om Thomas Beatie Bedre kjent som den gravide mannen.
I går kveld på tvnorge var det en dokumentar om denne mannen.
For og være ærlig, så synes jeg media legger unødvendig mye lys på denne saken.
Thomas Beatie var født med en kropp som ikke stemte overens med kjønnet hans.
For 10 år siden var Thomas Beatie en "kvinne". Han gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon, og kan nå kalles en mann. Han fjernet brystene, men gjorde ikke noe med kjønnsorganet sitt eller med "forplantnings"-organene. Så er det virkelig ett så stort mirakel?

Ja, han er en mann, men han har vært kvinne. Jeg for min del synes dette er kjempe bra, med tanke på at hans kone Nancy ikke kan få barn. Dette var noe de hadde jobbet lenge for og noe de virkelig ville. Men istedet ble de bare avvist. Totalt har ni leger vært involvert men alle har gitt opp. En gang møtte de en lege som de trodde var villig til og hjelpe, Men noen få måneder og noen tusen dollar senere sa Legen at han ikke lenger ville hjelpe dem, fordi han og sykehuset følte det ubehagelig å jobbe med noen slik som Thomas.

Tilslutt måtte de bare ta saken i egene hender og måtte vente ett år for og komme til sædbanken. Den første gangen paret lykkes Ble Thomas gravid med trillinger. Dette ville ha vært livstruende, så de bestemte seg for og abortere. De prøvde igjen og ikke lenge etter var Thomas gravid. Han fødte ei sunn og frisk jente med navn Susan. Han er i dag gravid for andre gang. Mange spekulerer nå på hva de skal kalle han, Mr.Mommy kansje? nei.. Hva med "Pappa". Det kansje pågrunn av at det er akkurat det han er. Det går også rykter om at han ammer barna. Noe han altså ikke gjør. Det er Nancys jobb.



For andre som har gjort like inngrep som Thomas, Så kan dette være et alternativ. Men det er viktig og ikke ta testosteron tidlig i svangerskapet for det kan gi mannlige trekk på et jente foster.



Jeg ble så innspirert av denne mannen og hans kone. De møtte så mye motstand men ga aldri opp. Til og med familien deres vende seg i mot dem. Nancys familie viste ikke en gang at Thomas hadde vært en kvinne. Intetnett flyter over av mobbende innslag til "den gravide mannen". Hvorfor finner jeg da ikke noe støtende mot folk med polio som (for og være ærlig) ikke ser helt normale ut. Disse folkene provoserer meg noe inni granskauen. Jeg sjønner ikke deres tanke gang. Det er ikke Beaties feil at media blåste opp en så stor sak om det. Han ville bare dele sine erfaringer med et blad for homofile lesere, noe media åpnet øynene for og VIPS, så har du Morgendagens VG forside.

Hvorfor kan ikke folk fokusere mere på deres innsats og glede, istedet for og sitte der som hjernedøde tettskalla fjols og si: "HERREGUD!! DETTE ER EN MANN ALTSÅ! JEZUS KRAAIIIST!". Vi lever i 2009 Kiddoes, alt er mulig.

Ordinary D-I-S-C-U-S-T

"Jeg sto foran det store speilet og tittet inn i de blå øynene mine med svake nyanser av grått. Jeg Analyserte meg selv der jeg sto. Prøvde og gjennskinne den svært dårlige psykiske helsen min igjennom den gyslige fasaden som stirret tilbake på meg. Jeg så på de slitene konturene i ansiktet. Jeg så på de mange livslinjene som hadde dannet seg opp igjennom årene. Kansje var de tilogmed fler enn jeg selv viste om. Jeg gransket hver og en av de nøye. Det var som om jeg gikk med skjelen vrengt på utsiden slik at alle kunne se de mørbankete syndene som jeg hadde utført og som hadde følgt meg i gjennom alt jeg hadde gjort.
Etterhvert gikk et skritt bakover og begynte frustrert å diskutere med meg selv om hvordan det var blitt slik. Når skal en gammel dame få fred?"


"Nå er jeg død, et lik, i bunnen av en brønn. Det er lenge siden jeg trakk mitt siste sukk. Hjertet mitt har stanset for lengst, men bortsett fra den elendige morderen min er det ingen som vet hva som er skjedd meg. Men han, den avskygelige slyngelen, lyttet etter pusten min for og være sikker på at han hadde tatt livet av meg, undersøkte pulsen min, og gav meg et spark i flanken. Så bar han meg bort til brønnen, løftet meg opp og kastet meg oppi. Da skallen min, som han allerede hadde knust med en sten, møtte bunnen av brønnen, gikk den i tusen knas; ansiktet mitt, pannen og kinnene mine fikk et slikt trykk at de ble ugjenkjennelige, knoklene brakk, og munnen min ble full av blod. Der ble jeg liggende, stille og urørlig.."

Insanity in twisted illusion.

Når jeg kom hjem til noe jeg trodde var et tomt hus, satte jeg i gang og dullet jeg med hunden, før jeg satte meg foran tv'en med pelsdotten på fanget.
Etter ei stund hørte jeg knirking i gulvet på kjøkkenet. Donna hoppet opp og hilste på noen jeg ikke kunne se. Jeg reiste meg og gikk mot kjøkkenet. Øynene mine faller på speilbilde av en mørk skygge i vinduet. Hjertet begynner å dundre fortere og fortere før jeg til slutt knekker sammen og raser mot rommet mitt. Jeg gjemmer meg under dyna og hyler så høyt jeg kan. Jeg hører en stemme fra kjøkkenet som roper navnet mitt. Jeg ligger musestille og tusen tanker farer rundt i hodet mitt. Plutselig er stemmen rett uten for rommet mitt. "Juliee?? ska du ikke kom ut? æ går i dusj'n nu." Jeg sperrer opp øynene. HVEM VAR DET? det var skummelt likt stemmen til to av brødrene mine, men den ene bor i england og den andre bor i bodø, så hvorfor skulle noen av dem være her?? Jeg åpner døren forsiktig. utenfor rommet mitt sto det ikke noen. Jeg listet meg rundt i huset på jakt etter den fremmede. Tilslutt må jeg bare innse at jeg hørte og så syner, selv om jeg var skeptisk opp til hundre.

Etter noen minutter, hører jeg knirkingen igjen. En hånd griper rundt skulderen min. Jeg snur meg i panikk og ser rett inn i fjeset til broren min. Jeg brøler ut: "HVA GJØR DU HER?!"
Han ler og sier: "Vart du skrømt no?"
Han hadde tydeligvis vært her siden onsdag, og foreldrene mine hadde ikke planelagt og fortelle meg at han hadde vært her, fordi de trodde ikke jeg kom tidsnok hjem for og møte han.

Get sick when I just try to live.

Jeg er i ekstremt dårlig humør akkurat nå så jeg burde vel egentlig ikke blogge i denne stunden,
Men jeg har det så ekstremt kjedelig her jeg sitter på obligatorisk filmkveld og desperate tider fører til desperate tiltak.
Jeg har brukt meste parten av dagen på og gjøre matte lekser. Og når jeg var ferdig med leksene gjorde jeg frivillig mer matte. Jeg må bli bedre i matte om jeg har tenkt og oppnå noe her i livet. Sjønner derfor ikke tanke gangen til andre folk når de går hjem fordi de har vondt i hode osv.
Vet dere hvor syk jeg føler meg hele tiden? Alle de gangene jeg har så vondt at jeg vil legge meg ned og dø mens jeg hyler av smerte? Jeg har de omtrent hele uka, men jeg syter ikke. Tror egentlig ikke at syting gjør saken så mye bedre. Det er ingen som eier med følelse for slike ting heller. Det er ingen som stopper opp og tenker over det at du har vondt et sted, med mindre det varer over lengre tid. Det teiteste av alt er når folk sier de har vondt et sted og ynker seg hele tiden. Men så, plutselig ler de og er på topp og har glemt hele greia og tilslutt så må du minne de på at de er "syke". Sier ikke at folk burde være så stresset over utdanning som jeg er, men dere burde tenke litt over det iværtfall og ikke skulke så ofte.
DEAL WITH IT. Kan jeg kan du.

See their jaws drop as we walk among them.

Denne dagen har vært ganske så ålrait.
Selv om jeg har gjort mattelekser.
Jeg og Trude var i byen og shoppet. Jeg tror aldri jeg har hatt en så morsom shopping stund i byen.
Det var så mange orgasme mennesker på torget i dag, og det var 30% på ragnaråkk.
Trude har ikke klart og se på meg uten og le etter at jeg kjøpte meg ei lilla lue på urban.
Jeg tror hun synes jeg ser ut som en annen person vi kjenner med den fargerike ekstasen på hodet.
Vi så mange mennesker fra internett på torget i dag. Jeg så ei jeg kjente igjen og vurderte om jeg skulle si hei eller ikke, men så når gå sa hun hei (!)...til Trude...
Det minner meg på at jeg må ta nye bilder og legge ut på nett, jeg vil også bli gjennkjent.
Men det går greit, alle har vel kastet stein i glasshuset en gang.. ;p

Bussen hjem i dag var stappfull. Jeg følte meg veldig så kjekk i det jeg løftet meg opp på bagasje plassen og satte igang en intens stirre konkuranse med den gjevnaldrende jenta som også hadde plassert rumpa si på bagasjeplassen på omvendt side av bussen. Etterhvert kom vi fram til der hun skulle av, hun sa hadebra, smilte og gikk av. Det var kjærlighet med første blikk.

Akkurat nå sitter jeg og planlegger natten videre. Trodde du virkelig jeg ville få sove nå?

Klærne:


T-sjorte (retro) , lue (urban) og silkeboxrr (h&m).


T-sjorte (cubus)


Skjørt (Ragnaråkk)


T-sjorte (ragnaråkk)


Bukse (Vero moda)

Black Eyed Dog

Denne uka har vært frustrerende på høyeste nivå.
Ikke bare forsvinner den lille rosa runde boksen min tusen ganger, men jeg har fått en haug med dårlige karakterer. Jeg tror jeg knekker sammen snart. Jeg har alt for mange planer, men så alt for lite tid. Kveldene har blitt utrolig sene og morgenene har vært så altfor tidlige.
Jeg får nesten ikke sove mer, jeg tror jeg beskymrer meg for mye.
Jeg sjekker om jeg har slått på alarmen minst 5 ganger før jeg føler at jeg trygt kan lukke øynene og få sjønnhets søvnen min. Som forresten ikke funker på mine vegne.
Denne helga blir preget av mye lekser, untatt avbrekk med trening og en tur til byen i morgen.

Akkurat nå sitter jeg med en kartong 24 sjokolademelk og Nick drake på headsettet.
Jeg har hørt på han lenge nå, og plutselig i dag fant jeg ut at han var Heath ledgers favoritt artist.
Nick Drake var en britisk sanger som døde av en overdose av antidepressiva i 1974. Bare 26 år gammel. En av de siste sangene han lagde var "Black eyed dog". Heath ledger lagde en musikkvideo til denne sangen noen månder før han også døde. Han viste tydelige tegn til store depresjoner, og han så aldeles ikke frisk ut. Det finnes bare deler av filmen på nett.

http://defamer.com/361856/heath-ledgers-nick-drake-video-hits-the-web-warning-depressing

"I was obsessed with an artist by the name of Nick Drake. I was obsessed with his story and his music and I pursued it for a while and still have hopes to kind of tell his story one day," -Heath Ledger

The smile of war is the flood of human blood.

Nå har jeg nettopp vært på trening. Jeg SKAL bli kjempe sterk. Så sterk at jeg kan knuse stein.
Jeg vet at jeg aldri kommer til og klare det, men jeg har risset det langt inn i hodet mitt nå, så det er vært et forsøk.
Ellers så har jeg hatt ei veldig stressende uke. Vi har hatt tre tentamener. Jeg tror ikke det gikk bra på noen av dem, enda jeg satt og øvde som en flittig skole pike hele uka. Kansje jeg er det?... Haha, eller kansje ikke.

Jeg leste i avisen i dag, om opptøyene rundt gaza i oslo. Det var vist vært helt kaos i byen i oslo. Nå skal jeg fortelle dere noe veldig intressangt. Mark my words.

85% av folkene som var med i de opptøyene der, bryr seg ikke et skakt hode om Israel eller palestina. De er bare en gjeng hjernedøde fjols som synes det er "utrooooli kult" og bråke med politiet. Jeg håper for guds skyld at de 15% som faktisk var der for og støtte, Står for palestina. Fordi det er dem det er synd på. Israel tøffer seg, og de vet at de bare kan knipse med fingrene så er hele palestina i ruiner. Men jeg har hørt at det var vist bare en palestiner som ble tatt for bråket. Det var en liten bit av det politiske meg. Jeg fikk foresten et et latter kick i dag når jeg så en sånn dame i avisa som var i gazas støtte komitee, hvor de hadde satt inn et bilde som damen selv hadde tatt inne på badet sitt. Det var så morsomt at jeg bare måtte legge med et bilde.
Det første jeg skal gjøre når jeg blir sterk er og skvise israel så hjernen tyter ut av ørene deres. Det vil få dem på en rettere tenkegang. Iværtfall bedre enn den de har nå.

What doesn't kill you makes you stronger?

Aluuha. Jula er forbi, og nyåret har begynt.
Familien min som for to uker siden kom fra nær og fjern, har nå reist tilbake til deres hjem steder.
Jeg har brukt hele ferien på og se ferdig 3 og en halv sesonger med Ghost Whisperer.
Jeg døøøør etter og fortelle dere hva som skjer i sesong fire, dere kommer til og dø av sjokk. En annen ting som skjer hvert eneste år, er at snøen begynner og dale ned for fult etter at julen er over. Vi har 2 m snø eller noe. Etter jul kan snøen bare gåvekk for min del. Så kan den kansje komme tilbake til påska. Jeg er foresten veldig flik til og skifte tema, derfor skal jeg gjøre det.

Jeg har ikke vært særlig fornøyd i det siste, alt har vært ganske så merkelig.
Alle disse tingene som gir inntrykk på meg, og alt dette presset og forventningene.
Jeg har begynt og høre på weirdo musikk. og jeg vet at jeg snart kommer til og oppleve forandringer. Jeg hører på slike ting som amy winehouse, vanessa carlton og priscilla ahn.
Med regelmessige avbrytninger av eyes set to kill, sonny moore og andre slike weirdoes selvførgelig. :))
Det er sånn hippie og hasj musikk. Jefferson airplane.
Jeg står nok et sted mellom Freakyness og øh.. ja Freakyness akkurat nå. Dere burde nok begynne og ringe rundt om hjelp snart.
Sånn foreksempel akkurat nå sitter jeg og ser på Kannibalisme, mord og holocaust, og jeg liker kunsten i forografiene.
Men for og være grei, så skal jeg spare dere for illusjoner på dette så jeg setter ikke inn noe bilde av det.

Jeg ser ikke akkurat fram til skole start for tiden, spessielt ikke med den helvettes første uka som hyler stess og prehssøøøre. Men det blir hyggelig og møte folk igjen da, men jeg kunne så gjerne vært hjemme ei uke til om jeg fikk valget.
Men det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, ikke sant?
Jeg sjønner ikke helt meningen med den der.
Jeg blir jo ikke akkurat sterkere om noen mobber meg hver dag. Det er en grunn til antallet selvmord i verden. Bare så dere vet det dere som fant på den stettningen.

-Takk